Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli ødelagt;
    gå tapt
  2. bli forkommen eller utmattet;
    gå til grunne
    Eksempel
    • forkommes av nød og elendighet;
    • hun holdt på å forkomme av sult